Kan moralpreken la SKAM være i fred?

Hei, jeg er 25 år og liker SKAM. Enkelt og greit. Det er en morsom serie som faktisk bruker ungdom i en ungdoms-serie og ikke 30-åringer meg 70 tonn sminke. SKAM er en underholdene serie med morsomme karakterer. Lets us just leave it to that.

Hvorfor skal alle moralpreke serien i stykker? Er ungdom virkelig så påvirkelige som alle skal ha det til? De er ikke barn lenger. De burde skille mellom hva som er realistisk eller ikke. Hva som er ekte. Hva som kun er ment som underholdning. Jeg stoler på at de kan det. Kan ikke moralprekerne gjøre det og?

Alkohol, slåssing, manipulering, luremus, snus, russebuss, gaming all nigth long, røyking, korte skjørter, eksperimentering, alene hjemme-fester og nudes er noe ungdom opplever enten overbeskyttende foreldre vil det eller ikke. Ingen som lærer noe om livet ved å sitte hjemme med kun gode erfaringer og kun gode minner.

Legger til et bilde fra da jeg var ung og fikk egne erfaringer. Dagen derpå på Nordby i Sverige. Venter på at McDonalds skal åpne.


Foto: Linda Kristiansen

Kan vi ikke bare være enige om at vi digger SKAM og nyte det?

Hadde du klart deg 8 timer uten mat og vann?

Noen må gjerne være uenig og komme med hat nå, og det er lov. For dette jeg nå skal skrive er tross alt bygd på litt hat og frustrasjon det også.

Det har seg nemlig sånn at jeg er litt forbanna noen ganger. Noen ganger spesielt på hvordan midler i vår kommune blir brukt. Det er nok ikke alltid lett å være politiker eller ordfører. Det er mye som skal falle på plass og det er mange å tenke på. Jeg tror ikke jeg hadde vært noen bedre politiker sjæl. Men det må være lov å bli litt sinna og være litt kritisk for det. Jeg betaler skatt og kommunale avgifter og har ikke noe imot det. Det går til mye bra som jeg selv benytter meg av. Men det går også til mye feil som jeg blir rimelig frustrert over.


Foto: pixabay.com

En vanlig arbeidsdag

Se for deg din arbeidsdag. Hvordan har du det igjennom en arbeidsdag? Hva gjør at din arbeidsdag går greit og kanskje til og med veldig bra hvis du er heldig? Tenk litt på det. Så spør jeg deg; Spiser du lunsj på jobb? Ja, det gjør du helt sikkert. Hvorfor skulle du ikke det si. Går du på do når du må? Ja si. Skulle ikke et voksent menneske få lov til å gå på do når det passer?

Nei, det er faktisk ikke sånn at alle har denne luksusen. Jeg har en bekjent som er sykepleier. Jeg er så glad jeg ikke er sykepleier. Du aner ikke. Er det et yrke jeg har respekt for så er det sykepleiere. For kjenner du en sykepleier så er det sikkert ikke fremmed å høre at de flyr seg i hjel på jobb. De går ofte en dag uten å rekke å spise, og de rekker ikke alltid å gå på do i løpet av dagen heller.

Det høres jo helt absurd ut. Hvorfor skulle de ikke rekke det? Så se for deg da. Dere er altfor få på jobb, du jobber som sykepleier på et sykehjem. Dere jobber på spreng for å få alle de gamle påkledd og klare for dagen. Stresset fortsetter for at de skal få i seg frokost. Det er så mye å gjøre og så mye stress at brått når den siste stakkaren har akkurat fått i seg frokost, så nærmer det seg middagstid.

Ditt familiemedlem

Dette kan være din mor. Din gamle tante eller bestefar. Kanskje det er tredje gang din bestefar får middag nesten rett etter frokost denne uken. Middag orker han ikke da, og hele dagen vil han slite med enten for lite eller for høyt blodsukker. Han blir sinna og irritert på grunn av dette og sykepleierne må bruke mer tid på han. De har i utgangspunktet lite tid.

Så hvorfor tar de seg ikke bare tid til å sette seg ned litt, spise, drikke vann og gå på do? Nettopp fordi at det er en bestefar til noen. Det er en tante. Det er en mor. Det er noen som er verdifulle for noen andre. De er familie. De er mennesker. Ville du latt din egen gamle mor sulte mens du gikk for å spise din egen lunsj? Neppe. Sykepleiere er mennesker som setter andre foran seg selv. Men ingen setter pris på dem.


Foto: pixabay.com

Riktige prioriteringer?

Så hvorfor i all verden er de så få på jobb? Hvordan er det lov at et menneske i Norge ikke skal rekke å spise lunsj på jobb? Hvorfor finnes det ikke nok midler? Hvorfor er de ikke nok ansatte?

Er det riktig at din gamle far som har jobbet og betalt skatt hele livet, skal sitte sulten i skitten bleie å vente på at det er hans tur fordi det ikke er nok ansatte?

Hva når du blir gammel selv herr og fru politiker? Gleder du deg til å bli tvunget i seng kl. 19 fordi de må få tid til å legge alle sammen? Etter et langt arbeidsliv, gleder du deg til å sitte der med vonde ledd og tanker og minner som forsvinner, i det du angrer på at du ikke forsto? Du forsto ikke hvordan de i hvitt tøy hadde det. Du forstår ikke hvordan de har det. Vil du forstå?

Scary lips

Man skal kanskje ta alt man leser på nettet med en klype salt, men noen ganger blir man veldig påvirka. Når noen sier du kan få lettere kreft, hormonforstyrrelser og allergi av noe man er avhengig av, ja da blir man lett påvirkelig. For i forrige uke presenterte Forbrukerrådet denne leppepomadetesten som de fleste sikkert har fått med seg nå.

Hvis ikke finner du det her: http://www.forbrukerradet.no/test/tester/leppepomade/ og her: http://www.nrk.no/norge/forbrukerradet_-4-av-5-leppepomader-kan-vaere-farlige-1.12891379

Jeg blir i hvert fall litt skremt og bekymra når man leser ting som dette, om produkter jeg bruker daglig. Så jeg har nå rydda fram alle de jeg har som kom dårlig ut i testen, og kjøpt noen nye.

Så er det da noen som tydeligvis kritiserer denne testen, og det er ofte fint å være litt kritisk og. Men jeg ser mer på denne kritikken som en persons mening. Dessuten blir jeg ikke beroliget av å høre at noe er godkjent i EU. Det finnes for mye korrupt her i verden til at jeg skal kunne stole på det alene.

For hvorfor har det tatt så lang tid for Stevia og komme inn på markedet som søtningsmiddel? Svaret er Aspartam og penger. Men det er en helt annen diskusjon. Poenget er at man ikke kan stole på alt som blir sagt øverst på rangstigen heller. Noen konklusjoner må man ta selv.

Les om kritikken her: http://www.nrk.no/norge/mener-forbrukerradet-skaper-leppepomade-frykt-1.12903127

Så inntil videre velger jeg å være på den trygge siden inntil noen eventuelt motbeviser testen. Jeg sjekket stoffene de nevnte opp mot Aco sin leppepomade også, og fant ingenting. Så jeg holder meg til disse to framover.


 

Har denne testen påvirket din leppepomadebruk?

Misunnelig på klissklasset ditt?

Noen ganger blir jeg nesten kvalm av enkelte par på sosiale medier og ellers i prat med andre. Kjærester som skriver at de elsker hverandre på face, ræva kollasjer på instagram om hvor heldige de er og når man er på besøk til hverandre så klarer den ene nesten ikke å gå på do, for de må holde hender heeeele tiden. Jeg blir litt kvalm av sånn og noen ganger virker det fake. Noen av disse parene er nettopp de som bytter ut partnere før melka i kjøleskapet har gått ut på dato. De skal vise at de er så forbanna lykkelige og så uendelig glad i hverandre. En ting er in real life, men hvorfor på sosiale medier? Er deres kjærlighet så utrolig mye sterkere fordi de viser det på sosiale medier?

Jeg tør sjeldent og si noe om slikt klissklass, for da føler jeg at folk tror at jeg er misunnelig på dem. At jeg ikke har et like bra forhold. Men tvert imot. Jeg har funnet min soulmate, og forholdet vårt er perfekt! Vi krangler, vi ler, vi spiser, vi kjemper, vi erter, vi blir sure, vi blir furte, vi hater og vi elsker! Men vi trenger ikke å vise det på sosiale medier annen hvert sekund. Vi trenger ikke å kysse foran alle venner og familie for å vise hvor lykkelige vi er. Vi trenger ikke å holde hender hver gang vi er ute og går. Vi trenger ikke å være sammen hvert eneste ledige sekund. Vi elsker hverandre, uansett.

Jeg skal ikke gjøre det samme, og avslutte med et bilde av vår ekte kjærlighet, jeg bare avslutter det med å si; Fokuser på forholdet og hverandre, og ikke hva alle andre synes om dere eller deres forhold. Det kan alle andre drite i så lenge dere er lykkelige og gjør hverandre både glad og gærne.

 

 

Blir litt rørt

Gikk i Noahs fakkeltog mot pels ista, og ble rett og slett litt rørt. Det er så stort og se at folk kommer sammen for en felles interesse og for et felles engasjement. Folk roper, klapper og heier sammen. Vi var kanskje ikke så mange i lille Fredrikstad, i forhold til de andre byene. Men jeg syns det fortsatt var stort å få være med. Etter det som har skjedd i Paris, så får man litt troen i menneskeheten igjen.  Dette er ikke siste gang jeg går i fakkeltog. Det er ved å gjøre aktive ting at vi kan forandre verden, ikke hjemme i vår egen stue. Det er lett å sitte hjemme i sofan og pynte profilbilde sitt på facebook i støttende farger, men det er mer betydningsfullt å gå ut å gjøre en forskjell hvis man kan og har mulighet.

 Gikk du i fakkeltog idag?

Stand up for the things you believe in!

Dette ble plutselig en lørdag utenom det vanlige. Tallene på døde og skadde har bare økt gjennom natten. Det var kanskje fredag den 13 igår, men dette var ikke en ulykke. Paris gråter og vi gråter med dem. Det er i slike tider det er viktig at vi står sammen og kjemper for det vi tror på.

Idag skal jeg og noen venninner delta i fakkeltog mot pels. Hvis du er interessert burde du sjekke det ut. Det er i flere byer idag. Det skal være et facebook-arrangement for hver by som er med, etter hva jeg har forstått. Bare å søke på “Noahs fakkeltog mot pels”, så finner du det nok. Håper mange stiller opp. Det vil være ekstra sterkt å stille opp for noe man brenner for på en dag som idag. Vi må stå sammen for de tingene vi tror på.

Hva tenker du idag?