Dilla på Japan

Jeg er i en japansk eller generelt asiatisk periode om dagen, som du kanskje har lagt merke til på den nye headeren min. Har egentlig alltid hatt sansen for japanske og asiatiske ting. De har en enormt rik kultur som byr på mye spennende og har mange interessante verdier. Elsker japanske mønstre med blomster, fugler og flotte detaljer. Dessuten har de spennende mat, ikke minst sushi.

Deres kultur er en fantastisk blanding av det tradisjonelle og det moderne. Deres intelligente teknologi og deres templer er en herlig blanding. De tynne skyvedørene, de flotte hagene og de stemningsfulle papirlyktene. For å ikke snakke om myntautomater med det rare i.

Japan står absolutt høyest på listen over destinasjoner jeg drømmer om å dra til. Kameraet mitt hadde virkelig fått kjørt seg.

 

 

Er du også fascinert av japanske ting?

 

 

 

Føler du deg trygg på reise?

Jeg vet ikke om det er jeg som blir mer redd eller om det er vår verden som stadig blir et mer utrygt sted å være. Eller begge. Men jeg har aldri følt meg så redd og utrygg når jeg er ute og reiser som nå. Jeg nyter ferien når jeg er ute og reiser. Det koster jo en del penger og når man først har tid og penger til det, så burde man virkelig nyte det. Men det kan være litt skummelt også.

Det hjelper ikke at terrorister leker seg på turiststrender eller at hoteller spøker med terrorister. Det er ikke veldig hyggelig å fly rett etter at landet ditt har fått en trussel. I tillegg tror jeg at filmer som “Taken” har rett og slett ødelagt meg litt. Det for lett. Det er så lett for andre desperate og gale mennesker og snu livet til andre på hodet. Har dere sett miniserien “Human Trafficking”? Det er så altfor lett for dem. Blir man tatt er det snakk om minutter før det er for sent. Du vil være borte for alltid i et mareritt, bare fordi du stolte på feil mennesker eller gikk en gate for langt. Hvor desperate er disse “menneskene” som ødelegger, misbruker, dreper og selger andre mennesker for sin egen “lykke” og “suksess”?

Når jeg leser nyheter føler jeg at jeg kan stryke ut land etter land for hvor jeg vil reise. Det blir bare mer kaos i verden og noen utnytter det sterkt. Kan vi reise noen sted som helst trygt til slutt?

Vi vil vel aldri slutte å reise. Det er jo helt fantastisk å oppleve noe nytt. Til og med i vårt eget land. Men jeg føler det er mer utrygt nå enn før. Jeg er mer redd nå enn før. Jeg er mer fordomsfull. Jeg passer bedre på veska mi. Jeg synes det er ukomfortabelt å snakke med fremmede. Jeg vil helst til steder med mange mennesker og “vitner”. Kanskje det bare er jeg som har forandret meg en del. Kanskje mitt syn på vår verden er totalt forandret. Eller er det vår verden som er i ferd med å rakne helt?

Føler du deg alltid trygg på reise?