Fake it to make it

Bloggverden er et merkelig sted. Et sted vi blir inspirert. Et sted vi drømmer oss bort. Et sted vi deler og diskuterer. Vi deler gleder og sorg. Vi deler meninger og ideer. Vi roser hverandre og vi kjefter på hverandre. Vi skriver om hverandre. Vi skriver til hverandre. Bloggverden inneholder så mye men samtidig så lite.

Jeg har skrevet blogg i litt over en uke. Jeg skrev minst to ganger om dagen til å begynne med. Jeg ble besatt av å se hvordan lesertallet steg til å begynne med. Men skuffelsen var stor da den gikk litt ned igjen. Jeg har denne bloggen som et kreativt sted, der jeg kan få ut tanker og ting som opptar meg. Jeg kan ikke leve av denne bloggen. Den er for amatørisk og alt for få lesere. Men jeg ser allikevel hvor stor jobb det er for de som lever av det. Det er ikke bare noen tastetrykk og noen knips av bilder som skal til. Man må levere hele tiden. Hvis ikke går du ned med en gang. Man må alltid prestere. En feil og du er kjørt.

Det er ikke rom for feil. Stua di skal se ut som et interiørblad, kroppen din skal være en kropp alle drømmer om og du skal alltid så fresh og flott ut. Alt skal være oppdatert og nytt. Har alle det sånn? Jeg tror de færreste har det sånn. Men ut i fra mediene vi omgir oss i. Kommer bare det perfekte og uoppnåelige frem.  Er det en slik verden unge jenter burde vokse opp i? Eller unge gutter?

Det som skremmer meg mest i bloggverden er hva folk vil lese. Jeg har mange interesser og skriver om alt mulig. Men det er når jeg har skrevet om klær og sminke at jeg har fått flest kommentarer og lesere. Det skremmer meg at det opptar mennesker mer. Det er ikke spennende nok å fortelle om deg selv med mindre du er kjendis?

Jeg har bare skrevet om alt som har falt meg inn til å begynne med. Prøvd å få flere lesere ved og skrive ofte. Men nå tror jeg at jeg må tenke mer over hva slags blogg jeg vil ha. Finne en rød tråd. Finne ut hva som kan gjøre den mer gjennomført. Jeg vil aldri bli en toppblogger uansett. Så hvorfor streve etter å gjøre alle fornøyde, når denne bloggen er for meg?

Så må vi fake it to make it? Må vi selge en drøm for å få en populær og profesjonell blogg? Svaret er nei. Vi må ikke det. Det er noen som skriver seg hjem i hjertene våre ved å være seg selv. Uten å stage opp kjøkkenet for en oppskrift eller stage opp gangen for en outfit. Det er noe få som får det til. Og det er jeg så glad for. I hvert fall jeg vil heller få en bekreftelse på at det er flere som tørker tøyet i stua minst fem av syv dager i uka. Jeg vil vite at flere er fornøyd med seg selv og godtar at de er som de er. Jeg vil vite at det ikke er vanlig å bruke flere tusen kroner i måneden på klær og sminke. Jeg vil vite at noen dager kan alt gå galt.

Så tusen takk til Pappahjerte, komikerfrue og alle dere andre, som minner oss alle på hva som er vanlig og hva som gjør oss lykkelige. Et produkt eller et plagg som noen har påvirket oss til å kjøpe, føles sikkert bra ut der og da. Men i lengden er det kun venner og familie som gjør oss evig lykkelige. Og for dem trenger vi ikke fake noen ting.

10 ting som irriterer

Vi er forskjellige, heldigvis. Så vi gleder oss over forskjellige ting og vi irriterer oss over forskjellige ting. Jeg har i tillegg en veldig kort lunte. Spesielt hvis jeg har en dårlig dag. Her er 10 ting som jeg irriterer meg over.

1.       Voksne mennesker som subber. Mest irriterende lyden i verden. Løft beina!

2.       Folk som stopper opp midt i veien i kjøpesentre for og snakke med noen de møter på. Halo? Gå inn til sia! Samme med de som setter fra seg handlevogna midt i veien og går av gårde for å se på noe. Ta med deg vogn da! Eller sett den inn til sia!

3.       Verdensmestre. De har alltid rett og de kan alt. Og det blir så klein stemning når noen prøver og fortelle dem at de tar feil, og de gir seg ikke. Det er også slitsomt å være i nærheten av dem over lengre tid, når du må høre på at alt du mener eller gjør er feil.

4.       Hundeeiere som ikke bruker refleks på hunden sin, men på seg selv. Vil helst unngå å kjøre på hunden din Herr/Fru Ego.

5.       Folk som ikke har en mening. «Vet ikke, samme for meg, vi kan godt gjøre det du vil». Livet er for kort.

6.       Drittunger som sparker i setet ditt når du er på kino. I tillegg til at de tror at de er på en fritidsklubb. Hold ben og kjeften din for deg sjøl!

7.       Hundeeiere som tar til seg motet med å plukke opp etter hunden sin, men hiver den svarte posen i grøfta etterpå! Hæ? Forklar!

8.       Naboer som har fest til langt på natt. Må gjerne ha fest men når klokka nærmer seg fem, så er det nok. I need my sleep.

9.       Lyden av isopor. Grøss!

10.   Folk som blinker i det de svinger. Seriøst. Livsfarlig.

Ha en fin kveld!

 

Syk på tredje dagen

Nå er jeg dritt lei av å være syk. Føler meg fanget i egen kropp. Fanget i snørr og feber. Jeg følte meg så mye bedre på søndag. Men mandag morgen var feberen ute og dansa igjen. Jeg som gleda meg til og starte med rutiner og hverdag igjen. Nå er jeg syk på tredje dagen og har null ideer til innlegg. Er ikke akkurat mye og melde ifra her. Bare snør og gørr. Skjønner ikke hvor alt kommer fra. Hvordan klarer kroppen å produsere så mye snørr? I don’t know. Håper dere har en fin og snørrløs dag!

 

Teaparty

Anonnselenker

Kaffe eller te? Te takk! Jeg syns kaffe er sjeldent godt. Det smaker brent. Og selv om det fins mange smaker så syns jeg ikke forskjellen er så stor. Selv om smaken på billig og dyr kaffe er alfa og omega. Man får hva man betaler for.

Men te smaker godt. Det fins helt vanvittig mange forskjellige typer. Og alle de fine tekoppene som fins. Vanskelig og ikke kjøpe med alle hjem. Fins også utrolige mange nydelige teklyper.

De mest vanligste tetypene er svart te, hvit te og grønn te.  Jeg liker svart og hvit te best. Grønn te syns jeg har for besk ettersmak. De andre tetypene kan også få litt besk smak hvis du trekker den for lenge. Og svart te inneholder mest koffein så om kvelden går det i hvit te. Gjerne kamomillete eller en te som heter Sleepytime fra Søstrene Grene.

Her er noe morsomme tefiltre jeg fant på ebay.com. Såå morsomme 🙂


|   1. Her   |   2. Her   |   3. Her   |   4. Her   |

Dette er mine favoritter akkurat nå.

Dette er noen av tekoppene jeg har.

What?s ur cup of tea?

Livets valg

Er man for ung til å velge når man er 19 år? Du får vitnemålet i hånda, du har søkt på mange spennende skoler. Man venter spent gjennom sommeren. Man får vite hva man kom inn på. Og så kommer det. Den vemmelige følelsen. Har man valgt riktig? Skal jeg takke ja til skoleplass? Kan jeg flytte til en ny by? Får jeg jobb når jeg er ferdig? Kan jeg bo alene?

Kjenner man seg selv når man er 19 år og ferdig? Jeg gjorde ikke det. Jeg tenkte at jeg måtte ha et friår og takket nei til skoleplass i Trondheim. Det var vel lurt for jeg hadde nok ikke møtte min fantastiske samboer, hvis jeg hadde dratt. Men jeg lurer fortsatt noen ganger på hvordan livet ville vært hvis jeg dro.

Hadde jeg funnet noen i Trondheim? Hadde jeg klart å fullføre skolen? Skole som jeg ikke hadde tålmodighet til egentlig. Hadde jeg blitt filmviter? Hadde jeg funnet jobb? Hadde jeg hatt de samme vennene? Hadde livet vært bedre?

Jeg har alltid misunnet de som hadde en klar plan. Mens jeg vemodig pakket vekk russebuksa, hadde de tegnet en plan for de ti neste årene. Det så fint ut å vite akkurat hva man ville og gå målrettet mot det målet. De visste hvor de skulle. Hvem vei de skulle ta. Hva de måtte gjøre for å komme dit. Jeg derimot vet fortsatt ikke helt hva jeg vil. Jeg må innrømme at jeg blir litt misunnelig. Nå som det har gått noen år, ser jeg at de har begynt og oppnådd drømmene sine. Mens jeg drømmer fortsatt.

Jeg har oppnådd ting jeg og. Men uten fullført utdanning og fast jobb føler jeg meg som en taper i forhold til resten av gjengen. Jeg har brukt flere år nå på å prøve og skjønne hva jeg vil. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva slags type menneske ønsker jeg å være?

Og det er ikke alltid like lett. Det er så mye som påvirker oss. Blogger, reklame, tv, filmer, aviser, familien, vennene, kollegaene, kommentarfelter og mennesker generelt som vi ser rundt oss. Man mener først en ting rett fra hjertet. Men så ser man noe og syns brått at det var mye kulere. Det er så mye å bli påvirket av. Og vi som bor i et godt land har så mange muligheter og valg at det rett og slett blir et problem. Et luksusproblem. Da er det ikke lett og vite om du skal ta til venstre eller høyre.

Når jeg ser tilbake skulle jeg ønske at jeg turte og ta flere sjanser. Man lever bare en gang. Man er bare ung en gang. Føler noen ganger at jeg ligger langt etter alle andre. Men jeg kommer fram til mål til slutt jeg og. Det har jeg bestemt meg for. Til høsten skal jeg ta opp gamle studier og bli ferdig. Jeg vet det kan bli tungt og kjedelig. Men da er jeg i hvert fall på vei et sted. Til et mål. Så får jeg blogge, jobbe og stå på fram til det.

Ut i marka

Følte meg så mye friskere når jeg sto opp idag, så da ble det en tur ut i marka. Det var deilig og friskt. Men herre min hatt hvor mange folk det trampa rundt. Joggere, joggere som bare jogger når noen ser på, syklister, barnefamilier, folk med hund i bånd, gamle damer med kællen i bånd og de litt mer seriøse som løper deg over ende. Hadde nok litt og gjøre med været at det var så mange. Men tipper det var mange med dårlig samvittighet etter jula.

Syk med gutta

I dag hadde jeg egentlig planer om og komme meg ut på en tur i marka. Men ble syk i går kveld, så har holdt meg inne foran peisen i dag. I tillegg har jo slitt med og sovne i det siste. Døgnet har jo blitt snudd helt på hodet etter jul og mye fri. Ikke bra. Blir jo helt ødelagt.

Men når man er syk så er det ekstra koselig med selskap i hvert fall. Så var helt greit at samboeren hadde GT-lan med gutta i dag. For jeg må helt ærlig innrømme at det er deilig og være sammen med gutta noen ganger og. Drama fins ikke i deres vokabular. De tar alle problemer som en utfordring, og de driter i at du ikke har sminka deg eller går rundt i joggebukse. Det driter vel egentlig jenter i og på en måte. Men jenter gir lettere komplimenter. Så det er vel vanlig og mest naturlig at vi jenter pynter oss for hverandre. For utenom venninnene så er det bare din kjære man ønsker komplimenter fra. Så da er det utrolig deilig og kunne gå som man vil med dine guttevenner. De er så chille og morsomme J Jeg elsker jentene mine, men en guttekveld med pc-lan eller filmmaraton er veldig ok en gang i blant J

Ikke gøy å være syk 🙁

Ha en fin lørdag kveld!

Sukkeravhengig

Foto: Privat.

Kom over denne artikkelen på facebook og jeg er så enig! Sukker er dop. «Hei, jeg heter Anneli og har vært avhengig av sukker fra jeg lærte meg ordet lørdagsgodt.»

Jeg sier til meg selv hver mandag at NÅ skal jeg slutte og spise godteri. Men rekker så vidt bort til onsdag før jeg blir gal av suget. Og da kommer unnskyldningene løpende. «Det er lillelørdag i dag.» Det finnes alltid unnskyldninger. Hjernen finner alltid en unnskyldning for et nytt «skudd» med sukker.

Gjennom helgen er det også vanskelig. Det er en grunn til at man vokser opp med og kun få godteri på lørdager. Det holder i massevis. Men når fredagen kommer så skal man lissom «feire» at det er helg. Da dukker det brått opp en skål med noe godt i på bordet. Lørdag er jo lørdag. Og så kommer søndag. Det er siste dagen før jobb og mas begynner igjen. Da får i hvert fall jeg et behov for å nyte den siste dagen til det fulle. Og vips har man spist godteri tre ut av syv dager. Og man ikke i tillegg koste seg litt på onsdag! Da er det kun tre dager igjen av uka man ikke putter i seg «dopen». Tre dager man bruker på og tenke på hva du skal kose deg med neste gang. Så egentlig tenker hjernen på det forbanna sukkeret hele tiden.

Jeg har flere ganger prøvd og slutte med sukker. Og jeg får seriøst abstinenser. Jeg føler meg syk og blir svimmel. Er ikke det litt skummelt? Og så fort jeg tar en bit med sjokolade, så blir jeg så glad og alt er over med en gang. Sukker er rett og slett farlig. Man får i seg det lille sukkeret kroppen trenger gjennom vanlige matvarer uansett.

Men det er så godt, og det finnes så mye forskjellig. Sjokolade, gele, vingummi, brus, kjeks, is, lakris, kake og ikke minst min favoritt; alt som har og gjøre med karamell. Mhm! Og det finnes fristelser overalt! Vi som forbrukere blir jo lurt rett som det er. Det er jo ikke tilfeldig at godteri og sjokolade er rett ved kassa. Ofte står det noe rett i nærheten av rullebåndet og. Og da er det farlig og stå der alene i kø. Man står og lurer på om man har glemt noe, og så får man plutselig øye på en ny sjokolade du ikke har smakt før. Køen går framover og man tenker «Nå eller aldri», og kaster sjokoladen i kurven. Dette skjer ikke bare i butikker. Kjøpesentrene er fulle av kiosker, cafeer og iskrembarer. Og skal man inn og kjøpe spylervæske eller noe annet på bensinstasjonen, så er man omringet av bollelukt og søte kaffedrikker. Noen bader i penger på grunn av oss som er svake for søtsuget.

Ifølge denne legen i artikkelen skal det ta en uke og bli kvitt søtsuget. En uke og du er «rusfri». Da skal også andre fremtidige smaksopplevelser blir bedre. En uke er jo ikke så mye. Jeg tipper man vil få det mye bedre med seg selv om man kommer gjennom den uka. Det blir nesten som en renselse etter jul og nyttår. Man må bare være streng med seg selv og gå forbi alle fristelser i butikken. Og ikke minst så må man ikke finne på og ha godteri liggende hjemme i skapet. Det er en felle.

Dette er et nyttårfortsett som ofte sprekker, men jeg skal bli flinkere i år. Jeg skal spise mindre godteri og mer sunt. For helsa sin skyld. R.I.P. sukker.

Artikkelen kan du lese her: http://www.tv2.no/a/6133644

 

Jeg hyller dere!

Foto: Privat. (Jepp, jeg har ikke noe fancy-toppblogger-kamera! Men det får duge!)

Jeg vil hylle alle dere som tør og brette ut om livene deres hver dag. Uansett hva grunnen måtte være. Bilder, videoer, minner, historier og hemmeligheter. For mange av dere er dette jobben deres. Det må være krevende og utfordrende. Noen dager har man kanskje ikke lyst til å dele noe. Og da deler dere allikevel. For mange av dere er også flinke til å dele det som kan være vondt og vanskelig. Og det er kjempebra! Livet har mange sider og dere er ikke redde for å vise dem. Fantastisk!

Det følger også et visst ansvar. Mange av dere er store forbilder både for yngre og eldre jenter. Vi mennesker påvirker hverandre mer enn vi liker og tro. Både positivt og negativt. Det er viktig og ikke selge en uoppnåelig drøm. Man må tenke igjennom alt man gjør. Men viktigst av alt må man være seg selv. Vi er alle forskjellige og godt er det.

Jeg har lenge tenkt på å ha et fristed der jeg kan skrive om alt som faller ned i hodet på meg. For jeg tenker mye. På mye rart. Noen ganger er jeg glad ingen vet hva jeg tenker på. Men noen ganger vil jeg også skrive det ned, dele det og få det ut. Jeg elsker å skrive. Det har jeg alltid gjort. Både historier, kortfilmanus, dikt og sangtekster. Jeg har et behov for å uttrykke meg skriftlig.

 

 Så nå skal jeg også våge. Dette er mitt nyttårsforsett. Man lever bare en gang!