Når du visste alt, men så ingenting

Jeg tok et vanskelig valg, og det var ikke lett å si om det var riktig eller feil med en gang. Jeg tror egentlig det var både riktig og feil. For selv om jeg befridde meg selv fra noe jeg ikke trivdes i, så mistet jeg også en hel del som jeg trivdes med. Jeg likte og ha et hus og stelle med. Jeg elsket å komme hjem til to firbente som var glad for å se meg. Jeg likte å føle meg trygg og ha alle nære i nærheten. Jeg likte å ikke bo alene. Så for å befri meg selv fra noe som ikke var bra måtte jeg også gi slipp på mye. Så til slutt rett valg, men vanskelig.

Jeg har alltid strevd med mitt, som vi alle har og gjør. Men når jeg var yngre så trodde jeg livet skulle gå litt mer på rett linje, og ikke følge bølgene i en storm. Etter at jeg fant en partner så trodde jeg at alt var berga, og at det ikke var noen tvil på hvordan livet skulle seile videre heretter. Når man er ung så har man lett for å tenke at man skal utdanne seg, få seg jobb, finne en partner og leve livet. Så dum kunne man tydeligvis bli. For livet går ikke i noen bestemt retning og det går absolutt ikke i noen spesiell rekkefølge.

Noen ganger føles alt veldig bra og riktig, men i nesten sekund står man på en klippe og setter spørsmål ved alt. Slik som nå, når jeg er tilbake til å ikke vite noe som helst. Jeg vet verken hvor veien går videre eller hva jeg skal velge i valgfag til høsten. Jeg er usikker på hva jeg skal jobbe med når jeg er ferdig. Om jeg burde ta opp noen fag. Om hvor jeg kommer til å bo. Alt er helt uklart.

Men jeg har fortsatt noen drømmer. Så noe vet jeg. For jeg skal oppnå dem. Selv om jeg fikk meg en knekk, og selv om jeg er alene igjen. Så skal jeg oppnå dem.

I’m doing my best

Jeg prøver og prøver. Jobber så hardt men føler meg mislykket i alt. Noen ganger må man roe litt ned og fokusere på det som virkelig betyr noe. Jeg tar en pause fram til det føles mer som en glede og ikke en plikt eller arbeid, for det er det jo ikke. Vi ses når ting blir roligere og jeg føler meg som meg selv igjen. Peace and love ♥

Foto: pixabay.com

I’ll be back

Jeg har hatt hodepine nesten hele uka. Jeg stresser hele tiden. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om skolen eller hvordan det ser ut hjemme. Jepp, jeg jobber ved siden av studiene. All the time for tia. Kjenner at det blir litt for mye. Hatt 3 jobber det siste halvåret. Jeg har ikke rekkt å forbedre meg til forelesninger slik jeg ønsker, og det går ikke. Fortsetter jeg sånn kommer jeg til å falle ut.

Nå er det snart på tide at jeg tenker litt på meg selv. Tar vare på meg og kroppen min. Tar meg tid til en god natts søvn. Trene og spise sunt. Ikke bare enkle løsninger fordi hodepinen er uutholdelig og stresset gjør meg matt. Blir som regel i dårlig form når jeg stresser for mye også. Kjenner sykdommen sniker seg innpå. Så nå er det nok.

Så jeg er snart tilbake. Ganske snart. Med filmtips og alt jeg liker å skrive om. Ikke fordi jeg føler det er en plikt men fordi jeg har lyst. Jeg hater slike blogginnlegg som unnskylder seg for at de ikke har blogget i det siste. Det er ingenting å unnskylde seg for. Man blogger fordi man har lyst, ikke fordi man må. Og jeg har lyst. Så snart jeg får energien og tiden min tilbake. Gleder meg!

Ha en god helg så lenge, så ses vi om litt 😉

 

Hva lukker du øynene for?


Foto: pixabay.com

Jeg tror jeg har skrevet om noe lignende før, men måten vi kan oppføre oss på fascinerer meg stort. Hvordan vi på en måte er litt egoistiske men det er på en måte litt naturlig å være det og. En person kan ikke gjøre alt og bry seg om alt, da vil vi eksplodere. Men jeg tror det er viktig at vi i hvert fall tenker på det og forsøker.

Folk sier «Ja, det er godt man ikke vet hvordan maten blir lagd». Men det vet vi jo egentlig, men vil helst ikke høre om det. Du kjenner kanskje noen som jobber i matproduksjon. Du ha sikkert lest en artikkel om hvordan dyr blir slaktet eller hvordan grønnsakene blir sprøytet. Du har kanskje sett en dokumentar om den stor løgnen om global oppvarming og at det slettes ikke er bilene alene som er syndebukken. Det er ikke en gang den største årsaken.

Vi inntar informasjon i løpet av livet om hvordan ting egentlig er, eller så vet vi hvordan vi kan finne ut av det i dag som internett og informasjon er så tilgjengelig. Noen er også modige nok til å finne sannheten gjennom å skrive en nådeløs avisartikkel eller en dristig dokumentar på egenhånd.

Så med all denne informasjonen så skulle man tro at vi alle var vegetarianere. Vi vet at kjøttproduksjon er den største syndebukken til global oppvarming. Vi er mange av oss kjempeglade i dyr og vet at mange dyr kun er født for et forferdelig liv med «oppfetning» og små arealer kun for å bli mat.

Vi vet at økologiske grønnsaker inneholder mindre sprøytestoffer og at de smaker bedre. Spesielt de du kjøper direkte fra gårdsbutikker. Vi vet at ved å kjøpe egg og grønnsaker rett fra gården så vil vi også være mer miljøvennlige fordi maten slipper frakten. I tillegg støtter vi de lokale virksomhetene.

Vi vet at røyk og snus er skadelig. Mange av oss kjenner noen med kols. Men allikevel av en eller annen grunn så tenner vi den giftpinnen eller dytter de kjemikaliene inn i leppa. Noen fortsetter til og med gjennom graviditeten selv om det finnes informasjon om at det kan skade barnet.

Vi vet at mange klesbutikker lager klærne sine i fattige land der arbeidere nesten ikke får betalt og mange av dem er også barn. Vi vet at de jobber mange timer hver dag til hendene deres er såre og vonde. Men allikevel kjøper vi klærne fordi de er billige og fine.

Så hvorfor velger vi å se bare det vil selv vil se? Er livet for komplisert til å tenke på alt? Kanskje. Men hvor vanskelig er det å handle klær et annet sted? Stumpe røyken? Spise mindre kjøtt? Handle økologisk å ta turen innom de lokale gårdsbutikkene en gang i blant? Tenk etter, er det i hvert fall en ting du kan gjøre bedre eller kutte ut?

Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg spiser kjøtt fordi det er vanskelig å komme opp med middag hele tiden uten kjøtt, og særlig på farta. Jeg handler klær hos butikker jeg vet ikke er rettferdige mot arbeiderne sine fordi det er billig. Jeg kjøper sjeldent noe fra gårdsbutikker og jeg tar meg sjeldent råd til økologiske grønnsaker. Er jeg lat? Er jeg svak? Er jeg egoistisk? Eller er jeg bare menneskelig?

Livet er kjørt og kort og vi lever bare en gang. Vi har bare en klode, vi har bare en sjanse og vi har bare et liv å gjøre noe med det. Hvis vi alle bare bidrar litt. Både for oss selv, andre og jorda.

Vil du lukke øyne for alt som er forferdelig med verden, eller vil du være modig å se?

Terror blitt for vanlig?

Er terror blitt så vanlig at vi ikke byr oss lenger? Vi har fått trusler. Vi er blitt nevnt. Vi er et mulig mål. Har vi hørt ulv for mange ganger?

Jeg er vokst opp med nyhetssendinger fulle av krig i Midtøsten. Det er forferdelig, det er urettferdig, det er trist og det er uakseptabelt. Men etter å ha sett det så ofte, så er det vanlig for meg å høre om bomber og sivile drepte i disse stakkars landene. Er det bare meg? Eller er det menneskets natur at man ikke enser noe lenger, når noe er så gjentagende?

Når det nærmer seg Norge er det klart man kjenner det litt bedre på kroppen. Da jeg var i Tyrkia for snart to år siden måtte vi igjennom ekstra passkontroller på Gardemoen på grunn av en trussel mot Norge. Selv om dette bare var en ekstra rutine så følte jeg det på kroppen. Det var første gang jeg var redd for å fly.

Senere har terroren meldt seg nærmere igjen. I Frankrike, Danmark og Beligia de to siste årene. I tillegg til mange ganger tidligere. Så har det nå blitt så vanlig at vi ikke enser det når det nærmer seg en gang. Det var ille med en gang å høre om bomben i Belgia, men helt ærlig så går det ikke veldig inn på meg. Det er i annet land. Ikke så langt vekk lenger. Men det berører meg fortsatt ikke. Det er vanlig.

Først er det så vanlig at folk blir uskyldig drept i Midtøsten at man ikke enser det lenger. Nå er terroren i resten av Europa så vanlig at man ikke enser det lenger. Er det bare meg? Det var like vondt å høre om Pakistan i påsken som det var å høre om bombene i Brussel før påske. Det er ille og lese om det. Men det går fort over før vi tar videre fatt i vår vante hverdag.

Hva om vi blir rammet neste gang? Skal vi gidde å ense det da? Når det er våre familier som blir sprengt i fillebiter. Våre hjem som står i brann. Våre barn som blir foreldreløse. Er det først da vi forstår alvoret? Er det først da vi innser hvor vondt det er? Er det vanlig?

 

Nye trender innen medier

Sitter og ser på et opptak av en dokumentar som gikk på TV2, som jeg tror jeg tok opp forrige uke. Er i grunn en veldig interessant dokumentar for den sier egentlig mye om hva som skjer med trender og medier i dag, som jeg egentlig ikke har tenkt over helt selv. 

Ungdommer ser nesten aldri på tv lenger og jeg må innrømme at jeg heller ikke ser så mye på tv lenger heller. Kanskje det blir en gang i uka om det i det hele tatt blir det. I stedet for tv går det rett og slett i Netflix og sosiale medier. Kan ikke huske sist jeg leste en avis. Jeg leser mest nyheter gjennom det som blir delt i sosiale medier. De gangene jeg sjekker om det har skjedd noe spennende i det siste, blir det en kjapp klikk innom nrk.no, side2.no og side3.no. Ellers går det i facebook, instagram og snapchat. Nesten hele tiden.

I denne dokumentaren fokuserer de på unge mennesker som har blitt kjendiser gjennom nettet. Det er helt utrolig hva de har fått til ved hjelp av få og enkle midler. Et kamera, en pc, en youtubekanal og en mikrofon. I tillegg har de gjort dette helt selv. De står for alt innhold og produksjon selv. Det er ingen mellommenn eller redaktører de skal forholde seg til. De kan være så kreative de bare vil. De er frie med sin egen stemme og fansen digger det.

Jeg har også lagt merke til at flere og flere bruker snapchat for å reklamere og informere. Det er noen som har forstått at man må følge med i tiden. Ved å være kreativ og bruke snapchat på en morsom måte når man også ut til ungdommen. Mange henger fortsatt igjen i kun facebook. Unge mennesker bruker så veldig mye mer enn bare facebook i dag.

Mediene er i stor forandring for tiden. Det har de kanskje vært en stund og. For meg som studerer digitale medier er dette veldig interessant og spennende. Hvem vet egentlig hva som gjelder når jeg er ferdig?

Her er et eksempel på noen som virkelig har klart å oppnå suksess:

 
Hva tror du er medienes siste trend om 5 år? 10 år?

 

Dyne for world peace

Tror du ikke verden hadde vært et bedre sted om alle hadde hatt en digg dyne? Det tror jeg. Finnes det noe som er diggere enn en fluffy dyne med nyvasket dynetrekk? Nei, det er ikke mye som slår en ren dyne som lukter godt. Dyna kan redde en hvilken som helst krise!

Når du er alene kan du kose med den. Når du gråter kan du tørke tårer med den. Når du ler høyt kan du dempe deg ved å grave ansiktet ned i den. Når du fryser varmer den deg. Når du trenger en klem kan du bre den rundt deg. Når du bli flau kan du gjemme deg i den. Ser du på skrekkfilm kan du gjemme deg bak den. Når du vil føle deg trygg kan du legge den over deg. Når det er for lyst kan du dra den over hodet. Dyna gjør livet rett og slett bedre!

Hvis jeg er litt nedfor er det ingenting som trøster bedre enn å hente dyna å sette på noe junk på tv. Fryser jeg og ingenting hjelper, så kommer ofte samboeren uoppfordret med dyna. Da kan jeg ikke bli stort lykkeligere! Når jeg er syk er også dyna en stor trøst og en god venn.

Så siden det er kvinnedagen i dag oppfordrer jeg alle kvinner til å ta fram nettopp dyna. Slækk i sofan med favorittprogrammet og dyna. La kællen fikse middag eller bestill take away om du er alene. Er det sol ute hos deg og? Ta med dyna ut på veranda og nyt en utepils eller et glass med noe godt i sola. Har du vært oppe siden før hanen galte? Ta deg en velfortjent powernap under dyna.

Nyt kvinnedagen jenter og guds gave til mennesker; dyna! ♥

 

Careface

Hvorfor er det ingen som bryr seg? Der virker ikke ut som om noen bryr seg om hva som skjer rundt oss. Klima går til helvete. Isbjørner dør, is smelter, snø blir mer og mer sjeldent. Landområder tørker ut. Skoger blir hogd ned. Hvorfor orker vi ikke å bry oss?

Er det enklere å sette på seg careface og skylapper og gå videre? Er det bedre? For å sitere Dumbledore; “Dark times lie ahead of us, and there will be a time when we must choose between what is easy and what is right”. Det er noe av de beste sitatene jeg vet om. Det rette er som regel det vanskeligste. Det letteste er å glemme det å gå videre. Men hva hjelper det? Vil det hjelpe oss eller jorda?

Etter å ha sett Cowspiracy fikk jeg en skikkelig oppvekker. Og det verste av alt er at vi kan gjøre noe med det nå. Nå med en gang. Tenk hvis alt de sier i Cowspiracy er sant og så er det ingen som bryr seg. Tenk på alle dokumentarer der ute som prøver å fortelle oss noe. Noen som husker Al Gore? Blir de egentlig hørt? Vi ser på dem og sier; “Wow, så du den dokumentaren på tv i går kveld? Det var en oppvekker ass”. Men dagen etter er den dokumentaren glemt og du nøler ikke om å fortsette det daglige livet akkurat som du er vant med. Hvorfor skulle vi? Vi har det jo så fint som vi har det nå.

Å kildesortere, pante, la bilen stå hvis du kan, slå av unødvendige lys og sparedusj er alt veldig bra. Men det er det vi har blitt fortalt sant? Vi lærte når vi var små at vi ikke skulle kaste søppel i naturen, at det er lurt å pante og at biler ikke er bra for miljø. Vi er oppvokst og blir stadig fortalt at hva som er grunn til klimaforandringer og hva vi må gjøre for at alle skal bidra. Men er det så sant? Ja. Men er det noe mer vi kan gjøre? Ja. Er det noe der ute som er en verre synder? Ja. Er det noen som ikke vil fortelle oss det? Ja. Er det noen som tjener så jævlig mye penger på det at de vil holde dette skjult? Ja.

Selvfølgelig er det mange ulemper også. Det er mange arbeidsplasser å tenke på. Det er den verste ulempen jeg kan komme på egentlig. Alle de som eventuelt mister jobben og alle det går utover av de som har familie og jobber hardt for pengene sine. Men vi må finne en utvei.

Dette er et stort tema og man kan ikke lære alt på en dag. Men vi må våkne opp og bry oss. Jeg anbefaler på det sterkeste å se Cowspiracy hvis du enda ikke har sett den. Hørte dere talen til Leonardo DiCaprio på Oscar-utdelingen? “It is happening right now!”.

Er du mer interessert i tema? Se: http://www.cowspiracy.com/. Dokumentaren ligger på Netflix. Her er også en interessant sak: http://www.side3.no/vitenskap/denne-kalde-flekken-i-atlanterhavet-skremmer-forskere/3423197978.html.

En kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe

Hvis du kunne

Hvis du kunne reise tilbake i tid, ville du gjort noe annerledes? Hvis du kunne dra tilbake med den kunnskapen du har nå, hva ville du gjort? Hvis du kunne gjøre noe på nytt igjen med den livserfaringen du har nå, ville noe vært annerledes?

Hvis du kunne kranglet en gammel krangel på nytt, ville du sagt det samme? Hvis du hørte en trist nyhet på nytt, ville du reagert på samme måte? Hvis du kunne oppleve din lykkeligste dag på nytt, ville du satt mer pris på den?

Hvis du kunne gått forbi en som gråt en gang til, ville du gått forbi igjen? Hvis du kunne sett en som hadde gått seg bort en gang til, ville du fortalt veien? Hvis du kunne se en som bar tungt en gang til, ville du hjulpet dem å bære?

Vi skulle nok gjort mye annerledes om vi fikk mulighet. Men man får ikke gjort noe med det som har skjedd uansett. Gjort er gjort og skjedd er skjedd. Vi får heller prøve å vokse som mennesker og ta med oss erfaringene som rustning og sverd i livets neste kamp. Enn så lenge må vi være her og nå. Hvem vet hvor lenge det er. Så nyt det. Nyt livet. Nyt.


God helg!

Hællemin!

Hva har jeg begitt meg ut på? Haha! Er superhappy og skremt på en gang! Jeg har vært på møte i Torvbyen i dag. Nå vet jeg mye mer om hva dette spennende prosjektet skal bli til og hva som forventes av oss bloggere. Vi er tre bloggere som er så heldige å få delta på dette konseptet. Hællemin, jeg gleder meg til lansering.

Men det er selvfølgelig litt skummelt også. Brått skal mange flere lese, mange flere skal bedømme og kritisere, mange flere å inspirere og glede. Men man lever bare en gang. Livet blir ikke spennende uten noe utfordringer.

Jeg skal ikke røpe for mye før lansering annet enn at jeg gleder meg! Blir så gøy å skrive for Torvbyen og reklamebyrået The Pitch. Det blir så spennende å kunne skrive for et større publikum og knytte flere kontakter.