Fuck deg kreft

Illustrasjon: Thomas Øines.

 

Du rammer oss alle. Enten direkte eller pårørende. Venner og bekjente. Familie og kjære. Våre aller nærmeste og vår aller fjerneste. Eldre og små barn. Voksne og ungdommer. Kjæledyr og skapninger. Du tar hva som helst. Din sult er endeløs. Du får aldri nok.

 

Du sier aldri i fra at du kommer. Du bare dukker opp uten innbydelse og gjemmer deg i skyggene. Inntil vi en dag oppdager deg enten på grunn av symptomer eller ved en ren tilfeldighet. Brått står du der med det lure smilet ditt. Du har tatt over en del av oss. Noen ganger en ganske stor del. En viktig del vi ikke kan leve uten.

 

Vi hadde ikke regnet med deg. Vi forventet deg ikke. Du tar oss alltid på sengen. Vi er aldri forberedt på deg. Vi ser ikke for oss livet med deg. Vi vil helst ikke tenke på det, helst ikke ha deg i tankene. Du er en stor frykt som faller ned i hodene våre når vi blir paranoide. Du er et banneord og en forbannelse.

 

Noen ganger vinner vi over deg, andre ganger vinner du over oss. Noen ganger må vi kjempe hardt og lenge. Gjentatte ganger. Noen ganger kjenner vi brisen av frihet i ansiktet. Andre ganger kjenner vi at du tar over kroppen vår. Familien vår. Vennene våre. Vårt siste åndedrag.

 

Vi har noen våpen mot deg, men det er ikke alltid de er nok. Noen ganger er du for sterk. Men noen ganger er vi sterkere. Vårt viktigste våpen er håp. Det liker du ikke. Du blir sint og du ler av oss. Men vi mister aldri håpet. Håpet om at du en dag er borte. Håpet om at vi kan leve med deg, uten deg. Håpet om at du ikke kan ta fra oss troen på et godt liv. Vi lever bare en gang, og retten til å nyte det til det fulle skal du aldri ta fra oss. Enten vi får et kort eller langt liv skal vi alltid banke deg, sammen. Vi er sammen mot deg. Og du, du er alene.

 

Så fuck deg kreft. Fuck cancer.

 

 

Jeg gir deg aldri opp

 

Jeg gir deg aldri opp min lille verden

Mange gir opp langs veien men vi må aldri gi opp

Det virker så inderlig håpløst noen ganger men vi må aldri slippe taket

 

Du vakre verden vår

Med alle dine flotte landskaper

Med alle dine flotte vesener

Også mennesker

 

Men vi mennesker har vært så egoistiske mot deg

Vi har tatt dine skoger

Fylt dine hav med søppel

Forgiftet luften din

Laget et samfunn som ikke er snill mot deg

Et samfunn som ikke fortjener deg

Et samfunn som bryr seg mer om kropp og penger

Enn de ekte menneskene selv og ekte følelser

 

Det er så vanskelig noen ganger

For sannheten er at en kamp kan aldri vinnes helt

Huset vil alltid bli skittent igjen

Du vil alltid ha suget etter den røyken

Det vil alltid finnes kriminelle

Et forhold krever vedlikehold

Det vonde du opplevde vil følge deg hele livet

Når et mål er nådd må du nå neste

Det vil alltid være noe ondt

Når et problem er løst kommer det bare et nytt

Det er sannheten

 

Men vi må aldri slutte å kjempe

For du har også så mye fint verden

Barnelatter

Norske fjorder

Lyden av regn

Varmen av sola

Gamle mennesker som leier hender

Planter som holder oss i live

Sykepleier som trøster en som er syk

Uendelige smaker

Lidenskapelig kultur

Vakre fosser

Utrolige oppfinnelser

Mektige fjell

Mennesker som heier på hverandre

Mennesker med håp

Mennesker som kjemper

 

Jeg skal kjempe for deg verden

Til den dagen jeg dør

 

Og du? Uansett hvilken kamp du kjemper. Aldri gi opp.

 

 

Komfort over kloden

 

Hvordan kan vi gjøre verden bedre når vi har det så komfortabelt?

Vi burde kildesortere men det er så mye enklere å bare kaste den rømmeboksen i restavfall uten å skylle den. Dessuten tar det så mye ekstra plass med alle de forskjellige dunkene til ulikt avfall.

Vi burde være minimalistiske. Unngå grådighet og materialisme. Men det er så mye enklere å bare være som alle andre.

Vi burde bry oss om de som ikke har det så godt. Men det er enklere å gå gjennom verden med skylapper.

Vi burde ikke bry oss om tilbud og salg. Men når noe vi virkelig har lyst på er på salg er det vanskelig å la være. Når vi går forbi noe veldig billig tenker vi at den var kjekk og den var jo billig. Men trenger vi den? Vil det gjøre oss lykkeligere?

Vi burde spise mindre kjøtt, men det er så sabla godt.

Vi burde unngå palmeolje, men hvis det vi vil ha ikke finnes uten så velger vi det allikevel.

Vi burde redusere matsvinn, men rester frister ikke alltid så mye. Det kunne gått med litt planleggingen men det er for mye styr. Vi vil helst bare spise det vi har lyst på alltid.

Vi burde ikke støtte kleskjeder som vi leser har forferdelige arbeidsforhold og dårlig lønn til sine ansatte. Men det er så billig og fint.

Vi burde kjøre mindre bil, men det er så mye bedre å bare sette seg i den bilen. Slippe forsinkede busser og trange sitteplasser.

Vi burde. Men vi har det så komfortabelt.

 

 

Noe ubeskrivelig

 

 

Jeg satt i det mørke vannet

jeg gråt

det ble høyere

dypere

klarte nesten ikke å puste

 

jeg ga nesten opp

men noe uventet kom

 

du dro meg opp

gjennom overflaten

høyt opp

høyere enn jeg noen gang hadde vært før

 

nå har jeg et mål for resten av mitt liv

for alltid med deg

kan aldri gi tilbake det jeg har fått

jeg har noe uendelig

noe ubeskrivelig

ubeskrivelig fint

deg

 

 

– Anneli Charlott

 

 

 

Burde jeg føle meg mindre feminin?

 

Jeg tok en titt på de øverste bloggene som ligger på topplisten på blogg.no og jeg var innom Instagram. Da lurte jeg litt for meg selv om jeg egentlig ikke er så feminin. Skal vi tro de jentene som står foran og er mest synlige i sosiale medier så er jeg kanskje ikke det.

 

Mange av disse unge kvinnene er på min alder. Noen yngre, noe eldre. Men hvis disse unge damene representerer hva det er å være ung kvinne i dag og det å være en feminin kvinne, da har jeg falt av i dansen et eller annet sted.

Jeg ser ikke meg selv i noen av dem. Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av verdiene deres. Det er så vidt vi har noen felles interesser. Vi har egentlig ikke særlig mye til felles annet enn at vi er født med vagina.

Hvorfor ikke? Jeg tatoverer ikke på meg sminke. Jeg setter ikke inn noe i leppene eller ting i kroppen generelt som ikke var der fra før. Jeg styler meg ikke opp ut til fingerspissene hver eneste dag. Jeg kan ikke huske å ha prøvd fake vipper en eneste gang.

Jeg bruker nesten aldri noe annet enn mascara når jeg skal sminke meg. Når jeg skal «ordne» håret havner det ofte bare i en slags ball bak på hodet. Noen ganger vet jeg ikke hva det blir en gang, men jeg får det i hvert fall bort fra øynene.

Jeg har ingen behov for å dokumentere hele tiden at jeg har vært på trening, hvordan jeg ser ut før jeg går ut eller at jeg spiser trendy mat. Instagrammen min holder seg ikke i en fargetone. Jeg føler meg dum når jeg tar selfies og sender de stort sett bare til veldig nære mennesker i livet mitt.

Så er jeg kvinne i det hele tatt? Er jeg en ung og feminin kvinne? Skal vi tro emballasjen på hva vårt mediebilde mener er en ung kvinne i dag, så er nok ikke jeg en av dem. Kanskje det er litt som en McDonalds-reklame. Ser flott og fint ut på reklama. Men egentlig er gjennomsnittet av unge kvinner mer som en klissen og sammentrykt cheeseburger. Men det er helt greit. Jeg er fornøyd med å være en enkel cheeseburger. Det er realiteten, er det ikke?

 

Er jeg en ung og feminin kvinne i det hele tatt eller har jeg bare gitt opp?

 

Blogger, influencer eller bare en helt vanlig person

Foto: Thomas Øines.

 

Jeg har viker men jeg bryr meg ikke. Det er jo bare sånn det er.

 

Jeg har stor nese men jeg bryr meg ikke. Den har jeg arvet av familien.

 

Jeg har små pupper men jeg bryr meg ikke. De er aldri i veien.

 

Jeg har strekkmerker og arr men jeg bryr meg ikke. De forteller en historie.

 

Jeg har store ankler men jeg bryr meg ikke. Jeg har beina godt planta på jorda.

 

Jeg har til tider litt ekstra fett på kroppen men jeg bryr meg ikke. Som livet går vekten litt opp og litt ned.

 

Jeg har hip dips men jeg bryr meg ikke. Det varmer mer om vinteren.

 

Jeg har smale lepper men jeg bryr meg ikke. Jeg kan kysse med dem.

 

Jeg er ikke perfekt, og det er helt greit.

 

 

Målet med livet er…

 

… å få flest mulige mennesker til å smile.

… å se så mange solnedganger og soloppganger som du kan.

… å reise og oppleve verden så mye som mulig.

… å være der for andre så mye du kan.

… å nyte naturen så mye du kan og alt den har å by på.

… å ta vare på barnet i deg. Du blir voksen altfor fort.

… å gi så mange gode klemmer du kan.

… å kjenne regn på huden.

… å synge så mye du vil med den stemmen du har.

… å gripe så mange muligheter som mulig.

… å smile og le så mye du kan. Det smitter.

… å ta vare på deg selv og kroppen så godt som mulig.

… å oppnå mestringsfølelse gjennom små og store mål. Enten det er å hjelpe noen eller å bestige en fjelltopp.

… å smake på så mye fantastisk mat som mulig.

… å ikke være redd for å miste fotfeste for en liten stund.

… å påvirke andres liv på en så positiv måte som mulig.

… å ikke ha så mange venner som mulig men flere gode.

… å gi litt faen, ting ordner seg til slutt.

… å skape så mange gode minner som mulig.

… å gi masse kjærlighet og få det i retur.

 

Juleglede når du er voksen

Kan man egentlig glede seg til jul som voksen? Du jobber og stresser hele desember. Når lille julaften kommer er du ikke ferdig med halvparten av det du hadde planlagt og stemningen har ikke meldt sin ankomst. Kanskje du har en jobb der du jobber på selveste julekvelden også.

Når du er liten gleder du deg hver dag til å åpne en ny luke i kalenderen, morsomme juleverksted, nisser å besøke overalt som har en liten godtepose på lur, og på kvelden er det julekalender på tv også. Ikke minst den store dagen da man endelig skal åpne alle pakkene under treet.

Jeg hører folk si at jula blir spesiell igjen når man får barn selv. Men hvorfor er det så mange som ikke finner denne gleden uten barn som voksne? Hva er det som egentlig gjør julen så mer spesiell for et barn? Det finnes julekalendere for voksne, vi har julebord, julebelysning som klarner opp vintermørket, maten og interiøret. Er ikke det stemning nok?

Hva handler julen egentlig om? Det er nok kanskje ulike svar på det, men noen nøkkelord ville nok vært familie, kvalitetstid, refleksjon og giverglede. Kanskje julen kan bli en fantastisk tid hvis man bruker disse nøkkelordene godt. Tilbringer masse tid med familien. Kvalitetstid med venner og kanskje de du ikke ser så ofte. Reflekterer over året, hva kunne man gjort annerledes? Hva må til for å oppnå målene du har? Hva gledet deg gjennom året? Tenke over alle de godene minnene. Og til slutt gi noe til noen som ikke har så mye.

Ikke minst ha mindre fokus på priskrig, at huset skal være perfekt, dyre julegaver eller å finne den perfekte julekjolen. Det blir jul uansett. Finn ut hva som er ekte julestemning for deg og unn deg å nyte det.

God jul! ♥

Når du visste alt, men så ingenting

Jeg tok et vanskelig valg, og det var ikke lett å si om det var riktig eller feil med en gang. Jeg tror egentlig det var både riktig og feil. For selv om jeg befridde meg selv fra noe jeg ikke trivdes i, så mistet jeg også en hel del som jeg trivdes med. Jeg likte og ha et hus og stelle med. Jeg elsket å komme hjem til to firbente som var glad for å se meg. Jeg likte å føle meg trygg og ha alle nære i nærheten. Jeg likte å ikke bo alene. Så for å befri meg selv fra noe som ikke var bra måtte jeg også gi slipp på mye. Så til slutt rett valg, men vanskelig.

Jeg har alltid strevd med mitt, som vi alle har og gjør. Men når jeg var yngre så trodde jeg livet skulle gå litt mer på rett linje, og ikke følge bølgene i en storm. Etter at jeg fant en partner så trodde jeg at alt var berga, og at det ikke var noen tvil på hvordan livet skulle seile videre heretter. Når man er ung så har man lett for å tenke at man skal utdanne seg, få seg jobb, finne en partner og leve livet. Så dum kunne man tydeligvis bli. For livet går ikke i noen bestemt retning og det går absolutt ikke i noen spesiell rekkefølge.

Noen ganger føles alt veldig bra og riktig, men i nesten sekund står man på en klippe og setter spørsmål ved alt. Slik som nå, når jeg er tilbake til å ikke vite noe som helst. Jeg vet verken hvor veien går videre eller hva jeg skal velge i valgfag til høsten. Jeg er usikker på hva jeg skal jobbe med når jeg er ferdig. Om jeg burde ta opp noen fag. Om hvor jeg kommer til å bo. Alt er helt uklart.

Men jeg har fortsatt noen drømmer. Så noe vet jeg. For jeg skal oppnå dem. Selv om jeg fikk meg en knekk, og selv om jeg er alene igjen. Så skal jeg oppnå dem.

I’m doing my best

Jeg prøver og prøver. Jobber så hardt men føler meg mislykket i alt. Noen ganger må man roe litt ned og fokusere på det som virkelig betyr noe. Jeg tar en pause fram til det føles mer som en glede og ikke en plikt eller arbeid, for det er det jo ikke. Vi ses når ting blir roligere og jeg føler meg som meg selv igjen. Peace and love ♥

Foto: pixabay.com