Gleden og sorgen i et vinmonopol

Som oftest når jeg er på vinmonopolet ser jeg mennesker som deg og meg. Mennesker som har råd til å unne seg en flaske vin i ny og ne. Mennesker som har noe å feire, som ser etter en vertinnegave eller en oppmerksomhet til noen. Eller bare har helt enkelt lyst på noe godt.

Men noen ganger ser jeg også de som ikke er som deg og meg. De som har det ekstra vanskelig. Mer vanskelig enn hvordan vi i noen perioder har det. De er ikke så pene i klærne, men har på seg det eneste de har eller hva de selv anser som pent. De lukter mer og de ser mer ustelte ut. De er der samtidig som deg når det åpner. Du er der fordi du vil ha ærendet ditt unnagjort. De er der fordi de har tenkt hardt på den flaska allerede i tre timer.

Et sted vi ser på som noe ekstra, gledefylt og prikken over i-en, er en nødvendighet og trøst for andre. Et kall. En barriere mellom familiemedlemmer. Et hinder for suksess i livet. En evigvarende konflikt.

For litt siden så jeg en på bussen som drakk en rosa shot som om det var vann. Jeg kjente igjen flasken fordi jeg så noen få den i bursdagsgave en gang i fjor. Akkurat den samme flasken men med så ulike historier. Den ene havnet i et bursdagsparty mens den andre havnet i fanget på en mindre heldig på bussen. Den samme flasken men med to veldig ulike bruksområder.

Jeg har undret meg hvordan det er å jobbe på vinmonopolet. Hvordan de i det ene øyeblikket veileder en kunde til en god vin som passer til en rekeaften, og i det andre øyeblikket selger en spritflaske til en som skal sitte alene i en mørk leilighet.

Så mange gleder og så mange sorger i de samme flaskene.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg