Når du visste alt, men så ingenting

Jeg tok et vanskelig valg, og det var ikke lett å si om det var riktig eller feil med en gang. Jeg tror egentlig det var både riktig og feil. For selv om jeg befridde meg selv fra noe jeg ikke trivdes i, så mistet jeg også en hel del som jeg trivdes med. Jeg likte og ha et hus og stelle med. Jeg elsket å komme hjem til to firbente som var glad for å se meg. Jeg likte å føle meg trygg og ha alle nære i nærheten. Jeg likte å ikke bo alene. Så for å befri meg selv fra noe som ikke var bra måtte jeg også gi slipp på mye. Så til slutt rett valg, men vanskelig.

Jeg har alltid strevd med mitt, som vi alle har og gjør. Men når jeg var yngre så trodde jeg livet skulle gå litt mer på rett linje, og ikke følge bølgene i en storm. Etter at jeg fant en partner så trodde jeg at alt var berga, og at det ikke var noen tvil på hvordan livet skulle seile videre heretter. Når man er ung så har man lett for å tenke at man skal utdanne seg, få seg jobb, finne en partner og leve livet. Så dum kunne man tydeligvis bli. For livet går ikke i noen bestemt retning og det går absolutt ikke i noen spesiell rekkefølge.

Noen ganger føles alt veldig bra og riktig, men i nesten sekund står man på en klippe og setter spørsmål ved alt. Slik som nå, når jeg er tilbake til å ikke vite noe som helst. Jeg vet verken hvor veien går videre eller hva jeg skal velge i valgfag til høsten. Jeg er usikker på hva jeg skal jobbe med når jeg er ferdig. Om jeg burde ta opp noen fag. Om hvor jeg kommer til å bo. Alt er helt uklart.

Men jeg har fortsatt noen drømmer. Så noe vet jeg. For jeg skal oppnå dem. Selv om jeg fikk meg en knekk, og selv om jeg er alene igjen. Så skal jeg oppnå dem.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg