I couldn’t help but wonder…

Er det ikke rart hvor store forskjeller det er rundt om i verden. Fra Norge til Pakistan, fra Pakistan til Peru, fra Peru til Canada, fra Canada til Kenya, fra Kenya til Norge igjen. Våre tanker og bekymringer er helt forskjellige. Vi har helt forskjellige drømmer og mål. Vi vil helt forskjellig ting med livet. Det eneste vi har til felles er at vi er alle mennesker.

I helga spiste jeg appelsinsjokolade fra Freia. Den man må banke hardt i gulvet eller bordet for at den skal dele seg. Mens jeg koste meg med den og Senkveld på tv, så begynte jeg å lure på hvordan de lager denne sjokoladen. Hvordan setter de den sammen denne uten at den smelter sammen? Hvordan har det seg at den er hel, så banker du den, og så er det brått appelsinbåter av sjokolade etterpå? Fascinerende!

Vel for oss kanskje. Vi som bor i I-land. Mens de i U-land har helt andre ting å tenke på. De lurer på hvordan de skal overleve dagen. Hvordan de skal skaffe rent vann samtidig som de kommer hjem trygt. Hvordan de skal gå på skole og samtidig passe på sine foreldreløse søsken. Hvordan de skal gi barna sine en bedre fremtid. Hvordan de skal rømme fra krig uten penger. Hvordan de skal få nok penger til behandling på sykehuset. Hvordan de skal bygge seg opp etter at huset deres brant ned, de har jo ikke forsikringer. De tenker på om de noen gang kan legge seg med et smil om munnen. De tenker.

Der sitter de og lurer på viktige ting mens jeg sitter i Norge og lurer på ubetydelige ting. Ting vi i I-land tenker på; har den realitytakeren der ekte pupper eller silikon pupper? Hvordan lager de appelsinsjokoladen? Hvem vant skal vi danse? Hvor mange kalorier er det i denne energibaren? Hvis jeg sovner nå, hvor mange timer søvn får jeg da? Hva skal vi ha til middag? 

Det fins selvfølgelig mange mennesker i Norge og I-land som også har det tøft og vanskelig. Men forskjellen er nok større fra land til land. Fra verdensdel til verdensdel. Hvorfor må forskjellen være så stor?

Men uansett hvor store forskjeller det er mellom våre bekymringer og tanker. Så tror jeg vi alltid vil ha noe til felles. Vi vil ha fred i verden, vi vil at alle mennesker skal være friske og vi er alle mennesker.

“So I just couldn’t help but wonder…. how lucky someone of us are.”

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg