Bygg deg opp, ikke ned!

Se for deg en kvinnekropp. En kvinnekropp skapt av medier, filmer og spill. Tenk på den kvinnekroppen slik som du mener at de har skapt den. Hvordan ser den ut? Kanskje vi har forskjellige svar. Men tipper at vi har en del like også. Men hvis vi begynner øverst, hvordan ser det ut? Dette er slik jeg ser det.

Ansiktet har store “bambiøyer”. Huden er myk og glatt. Nesen er liten og smal. Leppene er store og “trutende”. Håret er langt og vakkert, med bølger i tidens siste farge. Huden er gjennomkysset av solen. Hun har slanke armer og på hendene har hun lange negler i en moteriktig farge. Brystene er store og magen er flat. Hun har brede hofter og stor rumpe. Beina er smale med pene velstelte føtter som aldri blir slitne av høye sko. Og leggene er alltid frie for hår. Er dette slik du også ser medienes kvinnekropp for deg? Det gjør jeg.

Jeg er både glad og trist over å bli eldre. Trist fordi jeg føler tiden løper fra meg, mens jeg fortsatt lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor for eksempel. Men glad fordi jeg med tid blir mer og mer fornøyd med egen kropp og tar til takke at ikke alt er perfekt, eller kan gjøres noe med. Jeg kan alltids spise sunnere og bevege meg mer. Men ting som pupper og nese som jeg aldri har vært helt fornøyd med. Hva kan jeg gjøre med det? Ingenting. Operere? Ta risken om at det kan bli enda verre? Nei takk. Jeg er som jeg er og det må jeg bare akseptere. Hvem skulle jeg ellers vært?

Så hvordan ser min kvinnekropp ut? En tilfeldig kropp i mengden. Hvis vi begynner nederst så har jeg et par føtter som skulle hatt mer stell enn de fortjener. Lett å glemme de nedi der. Beina er ikke tykke, men gode og runde. Og barberhøvelen har de ikke sett siden sommeren omtrent. Hoftene er store. Yes, en ting i boks. Og rompa er ikke så liten den heller, men den er ikke så fast. Magen har ikke vært flat siden jeg møtte kjæresten min. Jeg kaller det “kjærestekiloene”. Brystene er ganske så små. Armene er ganske normale med hender som blir stelt med så ofte det lar seg gjøre. Men lange pene negler blir det sjeldent, da det ikke er lov på deltidsjobben min. Håret er langt med bølger og en del krøller, men kanskje ikke så moderne farge eller klipp. Ansiktet har til tider dårlig hud. Øynene er vel middels, nesen er diger og leppene er middels. Til slutt ser jeg at huden er blek. Slik er min kvinnekropp.

Kvinnekroppen min er langt fra hvordan “mediekroppen” er. Jeg skal innrømme at jeg blir påvirket. Jeg misunner dem. Men heldigvis banker den sunne fornuften til slutt på døra, og ber meg om å ta meg sammen. Det er photoshop, det er masse sminke, det er plastikk og det er ikke unikt. Jeg er unik. Du er unik. Ikke dem. De er alle like.

Jeg er ganske sikker på at menn også blir påvirket av mediene. De muskuløse mannekroppene med solbrun hud og tilfeldig halv langt hår. Sexy kinnbein. Det er ikke vanlig kost blant menn jeg kjenner i hvert fall. Men jaggu er de kjekke, pene og flotte for det. På hver sin unike måte. For det er det vi er. Unike.

Når jeg var 17-18 år drømte jeg om å bli som dem. Men nå bryr jeg meg ikke noe særlig lenger. Livet er for kort til å irritere seg over hvordan kroppen ikke er. Vi må lære å elske det som er. Jeg så en gang opp på dem. Nå ser jeg opp på meg selv. Det er mye jeg kan gjøre for å gjøre kroppen min sunn og sterk. Men misunnelse er ikke en av dem.

“Wanting to be someone else, is a waste of the person you are” – Kurt Cobain

Så du hva jeg gjorde? Jeg bygde medienes kropp ned og min egen opp. De kan ha kroppen sin til å selge og promotere, og jeg kan ha kroppen min akkurat slik den er, bra nok til hverdag og til fest. Det er bare sånn det er.

4 kommentarer

Siste innlegg