Alle mennesker er vakre!

Den normale kroppen. Det riktige kostholdet. De riktige valgene. De smarte løsningene. Fasiten, svaret og utveien. Det ser ut til at alle vet hvordan man skal gjøre det, men gjør det allikevel ikke. Vi er verdensmestre. Når noen gjør noe feil står vi klare til å fortelle dem hvorfor. Vi har saltet klart til å gni inn i såret. Ser vi feil og mangler påpeker vi det. Ikke nødvendigvis direkte. Gjerne i form av mail eller baksnakking. Helst når vi er anonyme.

La oss ta et skritt tilbake. Spiller det noe rolle at han som sykler ved siden av deg, på spinningtimen er tjukk? Spiller det noe rolle at hun som triller barnevogn forbi deg er ung? Spiller det noe rolle at hun som sitter ved siden av deg på bussen har annerledes klær? Spiller det noe rolle at han som selger deg blomster, har armene fulle av tatoveringer? Spiller det noe rolle at lærerinna di har uren hud?

Ta kjendiser for eksempel, siden vi alle vet hvem de er. Erna Solberg. Ved første blikk er hun stor. Men vi tenker vel ikke så ofte på det. Det viktige er jobben hun gjør. Det er hennes politikk vi diskuterer, ikke vekten. Ta Fredrik Skavlan. Mange kan si han er litt «glatt» eller spesiell. Men ingen tenker vel så mye på det, når han sitter der som en suveren programleder. Alexandra Joner. Er det noe vits i å henge seg opp i det fargerike håret, når hun synger så bra?

Jeg er fordømmende selv. No doubt. Særlig når jeg lei meg. Da er det lissom lettere å hakke på andre. Man kan sitte en hel TV-reklame og påpeke alle som ser rare ut, eller er stygge. Jeg angrer etterpå. For at jeg kan være så slem og tankeløs. For når jeg er glad er det motsatt. Jeg ser mennesker på en annen måte. Jeg ser dem og tenker positivt. At de er vakre tross «feil» og «mangler». De er unike med sine egne fakter, ord og bevegelser. Det er vi alle. Vi er alle unike og like mye verdt.

Det hender når man er for seg selv at du får tid til å betrakte mennesker litt lengre enn vanlig. Slik som da man står i kø i butikken, bilkø, venter på noen du skal møte, eller tar en kaffe for deg selv på kafe. Da ser man menneskene vi fordømmer så lett litt lenger. En frodig dame kan bli til nydelig hår. En kortvokst mann kan bli til kul stil. En ung mor kan bli til verdens beste mamma. Den første tanken vår blir slaktet totalt når vi får litt lengre tid med dem. Når vi får se personen bak. Når vi tar oss tid til å kjenne de bedre. Da ser vi at alle mennesker er vakre.

Så jeg blir så lei når alt handler om kroppen. I de siste har det vært mye i mediene om kropp. Kropp selger uansett.  Alle skal lese og diskutere det. At vi ikke blir lei. Heldigvis er det noen som tar tak i ting og viser frem den «normale» kroppen. Eller kroppen sin generelt bare for å vise at alle ikke er veltrente og ser «perfekte» ut. Men kan vi ikke heller fokusere på at vi alle er vakre uansett? Enten om vi har vaskebrett eller bilringer. Tatoveringer eller arr. Blek eller mørk. Kan vi ikke heller fokusere på personligheter og gode handlinger. Jeg skryter heller av en som trener for å være frisk en som gjør det for å se bra ut. Kan vi ikke bare drite i den forbanna kroppen. Være mindre egoistiske. Tenke mer på verden rundt oss, og jordkloden vi ødelegger.  For vi er vakre alle sammen. Uansett.

Ha en god lørdag! ;D

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg