Fake it to make it

Bloggverden er et merkelig sted. Et sted vi blir inspirert. Et sted vi drømmer oss bort. Et sted vi deler og diskuterer. Vi deler gleder og sorg. Vi deler meninger og ideer. Vi roser hverandre og vi kjefter på hverandre. Vi skriver om hverandre. Vi skriver til hverandre. Bloggverden inneholder så mye men samtidig så lite.

Jeg har skrevet blogg i litt over en uke. Jeg skrev minst to ganger om dagen til å begynne med. Jeg ble besatt av å se hvordan lesertallet steg til å begynne med. Men skuffelsen var stor da den gikk litt ned igjen. Jeg har denne bloggen som et kreativt sted, der jeg kan få ut tanker og ting som opptar meg. Jeg kan ikke leve av denne bloggen. Den er for amatørisk og alt for få lesere. Men jeg ser allikevel hvor stor jobb det er for de som lever av det. Det er ikke bare noen tastetrykk og noen knips av bilder som skal til. Man må levere hele tiden. Hvis ikke går du ned med en gang. Man må alltid prestere. En feil og du er kjørt.

Det er ikke rom for feil. Stua di skal se ut som et interiørblad, kroppen din skal være en kropp alle drømmer om og du skal alltid så fresh og flott ut. Alt skal være oppdatert og nytt. Har alle det sånn? Jeg tror de færreste har det sånn. Men ut i fra mediene vi omgir oss i. Kommer bare det perfekte og uoppnåelige frem.  Er det en slik verden unge jenter burde vokse opp i? Eller unge gutter?

Det som skremmer meg mest i bloggverden er hva folk vil lese. Jeg har mange interesser og skriver om alt mulig. Men det er når jeg har skrevet om klær og sminke at jeg har fått flest kommentarer og lesere. Det skremmer meg at det opptar mennesker mer. Det er ikke spennende nok å fortelle om deg selv med mindre du er kjendis?

Jeg har bare skrevet om alt som har falt meg inn til å begynne med. Prøvd å få flere lesere ved og skrive ofte. Men nå tror jeg at jeg må tenke mer over hva slags blogg jeg vil ha. Finne en rød tråd. Finne ut hva som kan gjøre den mer gjennomført. Jeg vil aldri bli en toppblogger uansett. Så hvorfor streve etter å gjøre alle fornøyde, når denne bloggen er for meg?

Så må vi fake it to make it? Må vi selge en drøm for å få en populær og profesjonell blogg? Svaret er nei. Vi må ikke det. Det er noen som skriver seg hjem i hjertene våre ved å være seg selv. Uten å stage opp kjøkkenet for en oppskrift eller stage opp gangen for en outfit. Det er noe få som får det til. Og det er jeg så glad for. I hvert fall jeg vil heller få en bekreftelse på at det er flere som tørker tøyet i stua minst fem av syv dager i uka. Jeg vil vite at flere er fornøyd med seg selv og godtar at de er som de er. Jeg vil vite at det ikke er vanlig å bruke flere tusen kroner i måneden på klær og sminke. Jeg vil vite at noen dager kan alt gå galt.

Så tusen takk til Pappahjerte, komikerfrue og alle dere andre, som minner oss alle på hva som er vanlig og hva som gjør oss lykkelige. Et produkt eller et plagg som noen har påvirket oss til å kjøpe, føles sikkert bra ut der og da. Men i lengden er det kun venner og familie som gjør oss evig lykkelige. Og for dem trenger vi ikke fake noen ting.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg